hesten min

Har fått noen spørsmål om hva som skjedde med hesten min så jeg tenkte å bare fortelle litt om det.

Jeg begynte og ri Nubin, som han het, i september 2011. Jeg hjalp masse til med han og jeg likte han utrolig godt. Han var en hest som ikke likte å bli ridd med bitt så hun som eide han før meg, fikk hjelp av en dame til å innri han til halsring. Ja, vi red han med kun en ring rundt halsen. Jeg husker at når jeg hadde dårlig tid men jeg følte at jeg måtte ri, brukte jeg å børste han i full fart, slenge ringen rundt halsen og hjelmen på hodet også gikk jeg ut for å ri. Det var helt fantastisk og gallopere rundt og føle at jeg hadde kontrollen på et dyr som veide ca. 450 kg, kun ved hjelp av en halsring!

I slutten av Januar 2012 var det mye snakk fram og tilbake om jeg virkelig skulle få en egen hest. Hans gamle eier snakket veldig mye med mamma og jeg visste ikke hva det var de snakket om hele tiden så jeg ble utrolig rastløs. For nøyaktig ett år siden, faktsisk på klokkeslettet, fikk jeg min første hest. Jeg husker det som om det var i går, når jeg fikk en melding på telefonen min der det sto "gratulerer som hesteeier". Jeg husker at jeg og venninnen min gikk til skolen. Vi hadde vært på forestilling. Jeg skrek høyt ut til hun at jeg endelig hadde fått hest men hun brydde seg seg ikke stort haha. Jeg ble dødsglad for at jeg endelig hadde fått min egen hest.

Hele våren red jeg han på mange fantastiske turer og koste meg masse med han. Han var utrolig gretten men jeg prøvde å overse det, noe som ikke funket så veldig bra. I Mai ble hesten syk. Han ble noe som heter forfangen. Det er en sykdom som hesten får om den får i seg for mye sukker og hesten får veldig vondt i beina. Han var heldigvis ikke syk så lenge, kun i 18 dager, noe som er helt utrolig da denne sykdommen ofte varer utrolig lenge! Etter at han var syk kunne vi ikke gi han for mye mat, i tilfelle han ble syk igjen, noe som gjorde til at han var mye mer gretten enn han noen gang hadde vært..

Hele sommeren var jeg på maaange lange og herlige turer i skogen. Jeg husker at jeg ofte pleide å gallopere opp en lang sandbakke som er i nærheten av stallen, noe som hesten elsket. Jeg red omtrent hver dag i hele sommerferien og koste meg masse med hesten. Jeg ble ofte utrolig sur på han fordi han la på ørene omtrent når noen bare så på han. Det var utrolig irriterende og jeg mistet mye energi bare på grunn av det.

I September begynte jeg å bli lei. Jeg klarte omtrent ikke å ri han mer fordi han var blitt så vanskelig og jeg kunne nesten ikke ri han med bitt fordi han ikke likte det. Jeg innså at det ikke var noe vits i å ha en hest som jeg ikke hadde noe nytte av å ri. Jeg lærte aldri noe nytt. Å ri med halsring, var ikke noe jeg ville fortsette med. Greit nok, det var artig å ri med halsring men ikke hver dag over lengere tid. Det var ærlig talt dødskjedelig å ri han med halsring når jeg hadde gjort det omtrent hver dag i 10 måneder. Jeg ville få meg ny hest som jeg kunne lære av å ha nytte av å ri. Jeg ville også ha en hest som var hyggelig mot meg. En som ikke kjeftet på meg for hver minste ting jeg gjorde. 


Dette bildet var ett av de siste bildene som ble tatt av oss.

I November tenkte jeg mye på hva jeg skulle gjøre. Hva jeg skulle gjøre uten denne hesten. Jeg tenkte mye på om jeg ble å fortsette å ri. Noen ganger vurderte jeg faktisk å slutte med hest, noe jeg er glad for at jeg ikke gjorde. Jeg var ganske lei av Nubin. Som sagt fikk jeg ikke stort til med han og jeg trivdes faktisk ikke med han. Jeg fant til slutt ut hva jeg skulle gjøre. Jeg syntes ikke det var noe kult, ikke i det hele tatt. Jeg tenkte kun på meg selv og hva som var mitt eget beste. Jeg fant ut at vi skulle avlive hesten. Det var mitt eget valg, og det visste jeg. Siste gang jeg red han, var 12. November og jeg fikk ikke ridd han noe mer før han døde på grunn av at det var veldig hardt over alt. 22. November hadde jeg min siste dag med Skovly Nubin. Vi var og gikk en koselig tur og jeg koset masse med han. Det var utrolig trist å si hade til han og jeg lå å gråt hele kvelden. Ja, jeg visste forsatt at det var mitt eget valg og mamma sa mange ganger til meg at jeg kunne angre om jeg ville, men jeg ville ikke.

23. November var en av de værste dagene i hele mitt liv men ja, jeg valgte det selv. Jeg dro på skolen og det var mange som støttet meg. Jeg dro på besøk til min beste venninne etter skolen og var der nesten hele dagen. Jeg har angret litt i ettertid men jeg mener forsatt at det var det beste for meg selv. Jeg har ridd mye i månedene etter og har trivdes godt med de hestene jeg har ridd. Jeg håper ikke at folk blir sure for det valget jeg tok, fordi hesten var gammel og hadde det egentlig ikke noe bra etter at han var syk.
RIP Skovly Nubin, jeg kommer alltid til å huske deg!♥

(Beklager for forskjellige størrelser på bildene)

2 kommentarer

Postet av: Lone Amundsen
Dato: 31.01.2013 Klokken: 15:42 - http://loneam.blogg.no


<3 nubin
Postet av: chika augustina inalu - Hverdag & Sminke
Dato: 02.02.2013 Klokken: 00:00 - http://chikalu.blogg.no/


Ååå har ridd i 5 år og elsker hester enda! <3

Skriv en ny kommentar